Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

kvittere

verbverb

EtymologyOpphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (II)rid of · even, quits through Low German, from Medieval Latin, originally from Latin quietus ‘calm’; compare kvitt (II)rid of · even, quits

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt to give written proof that something has been paid or received
    • kvittere for varene to sign for the goods
  2. gjøre gjengjeld to repay in kind
    • kvittere for en uforskammethet med en ørefik to answer an insolent remark with a slap in the face
    • hun kvitterte for applausen med et ekstranummer she repaid the applause with an encore

Set phrasesFaste uttrykk

These set phrases have not been translated yet. They are shown as Bokmålsordboka has them, in Norwegian.Disse faste uttrykkene er ikke oversatt ennå. De står slik Bokmålsordboka har dem.

kvittere ut
  1. få levert mot kvittering
    • kvittere ut en sending på postkonteret
  2. gjøre seg ferdig med
    • regjeringen skulle kvittere ut en løsning