krangle
verbverbto quarrel · to bicker · to play up
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; 2 fra svensk compare Old Norse kranga 'to drag oneself along'; 2 from SwedishSenses and Example SentencesBetydning og bruk
-
lage bråk (II)noise · trouble · fuss, trette
to make a fussbråk (II), to quarrel
- krangle og småslåss to bicker and scuffle
- krangle seg til noe to argue one's way to something
-
ikke fungere tilfredsstillende
to fail to work properly
- motoren kranglet the engine was playing up
- ryggen har begynt å krangle my back has started playing up