krage homograph 1, krave homograph 1
noun masculinesubstantiv hankjønnInflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk from Middle Norwegian kragi 'neck collar on a suit of armour'; from Low GermanSenses and Example SentencesBetydning og bruk
-
kant rundt halsåpningen på klesplagg
edging around the neck opening of a garment
- brette opp kragen på frakken to turn up the collar of one's coat
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som skjortekragea shirt collar, trøyekragea jumper collar -
prestekrage (1)a clergyman's ruff
a clergyman's ruffprestekrage (1)
- presten kom i kappe og krage the priest arrived in gown and ruff
-
utstående kant, noe som krager ut
a projecting edge, something that juts out
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som pipekragea ruff
Set phrasesFaste uttrykk
These set phrases have not been translated yet. They are shown as Bokmålsordboka has them, in Norwegian.Disse faste uttrykkene er ikke oversatt ennå. De står slik Bokmålsordboka har dem.
ta i kragen
irettesette