konstituere

verbverb

to appoint temporarily, to appoint in an acting capacity · to constitute, to formally set up, to make up

EtymologyOpphav

fra latin ‘fastsette’ from Latin ‘to establish’

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

tilsette midlertidig to appoint temporarily
- konstituere noen i en stilling to appoint someone to a post on a temporary basis
brukt som adjektiv: fungerende;
forkortet kst. used as an adjective: acting;
abbreviated kst.
- konstituert konsernsjef acting chief executive
organisere i faste former to organise into a settled form
- konstituere en stortingsgruppe to formally constitute a parliamentary group
brukt som adjektiv: used as an adjective:
- holde et konstituerende møte to hold an inaugural meeting
utgjøre eller danne hovedtrekk i to make up or form the main features of
- felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid a nation's shared memory constitutes a shared past

Set phrasesFaste uttrykk

These set phrases have not been translated yet. They are shown as Bokmålsordboka has them, in Norwegian.Disse faste uttrykkene er ikke oversatt ennå. De står slik Bokmålsordboka har dem.

konstituere seg holde det første møtet for å fordele roller og ansvar

det nye styret konstituerte seg