konstatere

verbverb

to establish (as a fact) · to ascertain · to note

fra fransk; jamfør konstansconstancy from French; compare konstansconstancy

slå fast på grunnlag av kjensgjerninger to establish on the basis of the facts, to ascertain

konstatere noe ved selvsyn to establish something by seeing it for oneself
vi må bare konstatere at vi har tapt we simply have to accept that we have lost