konsonant
noun masculinesubstantiv hankjønnInflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra latin, av consonare ‘klinge sammen’ from Latin, from consonare 'to sound together'Senses and Example SentencesBetydning og bruk
språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;
medlydconsonant;
til forskjell fra vokal (I)vowel a speech sound produced by stopping or obstructing the airflow in the mouth;
consonantmedlyd;
as distinct from a vowelvokal (I)
medlydconsonant;
til forskjell fra vokal (I)vowel a speech sound produced by stopping or obstructing the airflow in the mouth;
consonantmedlyd;
as distinct from a vowelvokal (I)
- stemte og ustemte konsonanter voiced and unvoiced consonants
- vokaler og konsonanter vowels and consonants