Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

kompliment

noun masculine or neutersubstantiv hankjønn eller intetkjønn

compliment

PronunciationUttale

komplemanˊg

EtymologyOpphav

samme opprinnelse som komplementa complement same origin as komplementa complement

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. rosende bemerkning rettet til en person a flattering remark addressed to a person
    • gi komplimenter to pay compliments
    • han fikk et kompliment for sitt stilige antrekk he got a compliment on his stylish outfit
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing som uttrykk for ærbødighet of former times: a bow or curtsy as an expression of deference