Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

kompetent

adjectiveadjektiv

competent · qualified

EtymologyOpphav

gjennom fransk; fra latin, av competere ‘treffe sammen, svare til’ through French; from Latin, from competere 'to coincide, to correspond to'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. som har nødvendige kvalifikasjoner;
    tilstrekkelig dyktig
    which has the necessary qualifications;
    sufficiently skilled
    • bli kjent kompetent til en stilling to be declared qualified for a post
    • jeg er ikke kompetent til å uttale meg om saken I am not competent to comment on the matter
  2. som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin which has the right to do something by virtue of one's position