Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

kommandør

noun masculinesubstantiv hankjønn

commander (naval rank) · Commander (of an order of chivalry)

EtymologyOpphav

fra fransk; jamfør kommandereto order about, to give orders to · to command, to be in command of from French; compare kommandereto order about, to give orders to · to command, to be in command of

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)colonel naval officer with a rank equivalent to coloneloberst (1)
  2. person som har nest høyeste klasse av et ordenstegn person holding the second-highest class of an order of chivalry
    • bli kommandør av St. Olavsorden to become a Commander of the Order of St Olav