Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

kollega

noun masculinesubstantiv hankjønn

colleague · counterpart (in another organisation)

EtymologyOpphav

fra latin ‘den medvalgte’ from Latin 'the one chosen alongside'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med;
    arbeidskamerata colleague
    person employed at the same workplace as oneself and whom one works alongside;
    a colleaguearbeidskamerat
    • alle vet at Anne er en god kollega everyone knows that Anne is a good colleague
  2. person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv;
    fagfellea peer
    person who works in the same field as oneself or holds the same position as oneself;
    a peerfagfelle
    • ministeren møtte sine nordiske kolleger the minister met his Nordic counterparts