Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for klinge1 artikkel til for klinge

klinge homograph 2

verbverb

to ring, to ring out, to resound · to sound, to have a certain ring

EtymologyOpphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk Old Norse klingja 'to ring a bell'; from Low German

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk to ring out, to sound melodious
    • klokka klang the bell rang
    • instrumentene klinger fint sammen the instruments sound good together
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart of a voice or a sound: to sound pure or clear
    brukt som adjektiv used as an adjective
    • med flygende faner og klingende spill with flying banners and ringing music
    • en glad og klingende latter a happy, ringing laugh
  3. ha en viss språktone to have a certain speech melody
    • snakke klingende nordlandsk to speak a lilting Nordland dialect
    • klingende svensk lilting Swedish
  4. lyde (I, 1)to make a sound, høresto sound (like) · to be heard, to be audible to make a soundlyde (I, 1), to sound (like)høres
    • dialekten klang ekte the dialect sounded genuine
  5. lyde slående to sound impressive
    • et navn som klinger godt a name that has a good ring to it

Set phrasesFaste uttrykk

These set phrases have not been translated yet. They are shown as Bokmålsordboka has them, in Norwegian.Disse faste uttrykkene er ikke oversatt ennå. De står slik Bokmålsordboka har dem.

klingende mynt kontanter (I)