karakter

noun masculinesubstantiv hankjønn

character · grade

gjennom fransk; fra gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’ through French; from Greek kharakter, from kharassein 'to engrave'

kjennetegn, særpreg distinguishing mark, distinctive quality
- debatten fikk karakter av munnhoggeri the debate took on the character of a squabble
- øverst skifter dalføret karakter at its head the valley changes character
psykisk egenskap;
lynnetemperament, disposition · a mood, a state of mind a mental quality;
temperamentlynne
- ha en sterk karakter to have a strong character
person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
rollefigura character, a role a person or figure in a film, play or novel;
a fictional characterrollefigur
- i romanen opptrer bare helstøpte karakterer the novel features only well-rounded characters
- karakterene i filmen føles så ekte the characters in the film feel so real
mål på skoleprestasjoner measure of school performance, grade, mark
- gi karakterer to give grades
- få gode karakterer til eksamen to get good grades in the exam