kaptein
noun masculinesubstantiv hankjønna captain
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’ through Dutch kapitein and French capitaine, from Medieval Latin capitaneus; from Latin caput ‘head’Senses and Example SentencesBetydning og bruk
-
i Forsvaret (2)the armed forces: offisersgradan officer rank, a commissioned rank mellom løytnantlieutenant og majormajor (the military rank);
jamfør kapteinløytnanta naval rank below lieutenant commander og rittmestera cavalry captain in the armed forcesForsvaret (2): an officer rankoffisersgrad between lieutenantløytnant and majormajor;
compare kapteinløytnanta naval rank below lieutenant commander and rittmestera cavalry captain- en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani a captain is the leader or second-in-command of a company
-
øverste offiser (3)officer på handelsskipmerchant ships og passasjerflya passenger aircraft, an airliner;
skippera skipper;
sjøkapteina master mariner (certificated sea captain) the highest-ranking officeroffiser (3) on merchant shipshandelsskip and passenger aircraftpassasjerfly;
a skipperskipper;
a master mariner (certificated sea captain)sjøkaptein- kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet the captain has the main responsibility for the ship's seaworthiness
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som flaggkapteina flag captain (commanding officer of the flagship), kommandørkapteina commander (naval rank equivalent to lieutenant colonel), orlogskapteina lieutenant commander -
i idrett: spiller som er leder for lagkameratenetheir teammates
in sport: the player who leads their teammateslagkameratene
- hun er kaptein på landslaget she is captain of the national team
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som lagkapteinteam captain