Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

kaptein

noun masculinesubstantiv hankjønn

a captain

EtymologyOpphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’ through Dutch kapitein and French capitaine, from Medieval Latin capitaneus; from Latin caput ‘head’

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. i Forsvaret (2)the armed forces: offisersgradan officer rank, a commissioned rank mellom løytnantlieutenant og majormajor (the military rank);
    jamfør kapteinløytnanta naval rank below lieutenant commander og rittmestera cavalry captain
    in the armed forcesForsvaret (2): an officer rankoffisersgrad between lieutenantløytnant and majormajor;
    compare kapteinløytnanta naval rank below lieutenant commander and rittmestera cavalry captain
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani a captain is the leader or second-in-command of a company
  2. øverste offiser (3)officer på handelsskipmerchant ships og passasjerflya passenger aircraft, an airliner;
    skippera skipper;
    sjøkapteina master mariner (certificated sea captain)
    the highest-ranking officeroffiser (3) on merchant shipshandelsskip and passenger aircraftpassasjerfly;
    a skipperskipper;
    a master mariner (certificated sea captain)sjøkaptein
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet the captain has the main responsibility for the ship's seaworthiness
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som flaggkapteina flag captain (commanding officer of the flagship), kommandørkapteina commander (naval rank equivalent to lieutenant colonel), orlogskapteina lieutenant commander
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratenetheir teammates in sport: the player who leads their teammateslagkameratene
    • hun er kaptein på landslaget she is captain of the national team
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som lagkapteinteam captain