Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

jarl

noun masculinesubstantiv hankjønn

earl · jarl (an Old Norse chieftain)

EtymologyOpphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl Old Norse jarl; compare English earl

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter markia marquess (a title for) a British nobleman ranking below a marquessmarki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen in Old Norse times: (a title for) a chieftain ranking next after the king