arrestere

verbverb

to arrest · to pull someone up (on something)

PronunciationUttale

aresteˊre

EtymologyOpphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’ through Low German, from Old French arester 'to hold fast, to stop'; from Latin ad 'to' and restare 'to remain'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

sette fast, fengsle (1)to imprison midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt) to detain, to imprisonfengsle (1) temporarily (until the investigation is finished and judgment has been passed)
- bli arrestert for promillekjøring to be arrested for drink-driving
- arrestere en mistenkt to arrest a suspect
påpeke at noe ikke er riktig;
rette på to point out that something is not right;
to correct
- arrestere en påstand to challenge a claim
- debattanten ble arrestert av ordstyreren the debater was pulled up by the moderator