Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

ironi

noun masculinesubstantiv hankjønn

irony

EtymologyOpphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’ through Latin ironia; from Greek eironeia 'dissimulation'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom saying the (exact) opposite of what one means, in such a way that one's real meaning shines through
  • forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi the author's special weapon is razor-sharp logic and finely honed irony

Set phrasesFaste uttrykk

skjebnens ironi uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss unexpected turn of events that seems to happen just to play a trick on someone Eng. phrasean irony of fate