instrument
noun neutersubstantiv intetkjønnan instrument
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruereto instruct from Latin instrumentum ‘equipment, tool’, from instruere ‘to build, to arrange, to teach’; compare instruereto instructSenses and Example SentencesBetydning og bruk
-
finere verktøy, redskap eller apparat
a fine tool, implement or device
- kirurgiske instrumenter surgical instruments
- bilens instrumenter er oversiktlig plassert the car’s instruments are clearly laid out
-
i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
figuratively: a means or tool for achieving a particular result
- språket er et instrument for tanken language is an instrument of thought
- være et instrument i ledernes hender to be a tool in the hands of the leaders
-
innretning til å frambringe musikk med;
musikkinstrumenta musical instrument device for producing music;
musical instrumentmusikkinstrument- spille flere instrumenter to play several instruments