Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

instrument

noun neutersubstantiv intetkjønn

an instrument

EtymologyOpphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruereto instruct from Latin instrumentum ‘equipment, tool’, from instruere ‘to build, to arrange, to teach’; compare instruereto instruct

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat a fine tool, implement or device
    • kirurgiske instrumenter surgical instruments
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert the car’s instruments are clearly laid out
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat figuratively: a means or tool for achieving a particular result
    • språket er et instrument for tanken language is an instrument of thought
    • være et instrument i ledernes hender to be a tool in the hands of the leaders
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    musikkinstrumenta musical instrument
    device for producing music;
    musical instrumentmusikkinstrument
    • spille flere instrumenter to play several instruments