horisont

noun masculinesubstantiv hankjønn

the horizon

EtymologyOpphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos from Latin horizon, genitive horizontis, from Greek horizon 'bounding'; related to horos

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
synskretsthe horizon, synsrandthe horizon the line where the sky is seen to meet the earth in the distance;
the horizon – compare synskretsthe horizon and synsrandthe horizon
- sola forsvant i horisonten the sun disappeared below the horizon
- truende skyer samlet seg i horisonten threatening clouds gathered on the horizon
- det er vid horisont her på vidda there is a wide horizon here on the mountain plateau
omfang av ens interesser, forståelse eller lignende the range of one's interests, understanding and the like
- utvide elevenes horisont to broaden the pupils' horizons
i fagspråk: storsirkela great circle som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula in technical language: a great circlestorsirkel formed where a horizontal plane at the point of observation intersects the celestial sphere

Set phrasesFaste uttrykk

ha en snever horisont være sneversynt, trangsynt, lite opplyst to be narrow-minded, intolerant, poorly informed Eng. phraseto have a narrow outlook