hoff

noun neutersubstantiv intetkjønn

a court (royal) · an entourage

EtymologyOpphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (II)a pagan temple from Low German, compare Old Norse hof ‘farmstead’; same origin as hov (II)a pagan temple

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus the household and immediate servants and officials of a royal house
- hoffene rundt om i Europa the courts around Europe
- arbeide ved hoffet to work at court
gruppe av beundrere som en person omgir seg med a group of admirers a person surrounds themselves with
- han sitter der borte omgitt av hoffet sitt he is sitting over there surrounded by his entourage

Set phrasesFaste uttrykk

holde hoff omgi seg med beundrere to surround oneself with admirers Eng. phraseto hold court