hertug

noun masculinesubstantiv hankjønn

duke

EtymologyOpphav

norrønt hertogi, av lavtysk hertoch; av hærarmy · host, multitude opprinnelig ‘hærfører’ Old Norse hertogi, from Low German hertoch; from hærarmy · host, multitude originally 'army commander'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

(tittel for) adelsmanna nobleman med høyeste rang (a title for) a noblemanadelsmann of the highest rank
- hertugen og hertuginnen av Cambridge the Duke and Duchess of Cambridge
om eldre forhold: hærføreran army commander;
høy vasall (1)vassal in former times: an army commanderhærfører;
a high-ranking vassalvasall (1)