grunnlag

noun neutersubstantiv intetkjønn

basis · foundation · grounds

EtymologyOpphav

etter tysk egentlig ‘det som ligger underst eller til grunn’ after German, literally ‘what lies underneath or at the base’

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

noe som ligger til grunn, som en kan bygge videre på;
basis, fundament;
utgangspunkt, forutsetning something that underlies, that one can build further on;
a basis, a foundation;
a starting point, a precondition

et vitenskapelig grunnlag a scientific basis
ha et godt grunnlag å bygge på to have a good foundation to build on
legge grunnlaget for noe nytt to lay the groundwork for something new
de har grunnlag for å hevde at de er uskyldige they have grounds to claim that they are innocent
beslutningen er tatt på sviktende grunnlag the decision was made on faulty grounds