grunngivning, grunngiving, grunngiing
noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønnInflectionVis bøyning
Senses and Example SentencesBetydning og bruk
grunn som oppgis for noe;
begrunnelse, forklaring, argument a reason given for something;
justification, explanation, argument
begrunnelse, forklaring, argument a reason given for something;
justification, explanation, argument
- hvilken grunngivning gav hun? what reason did she give?