anstand
noun masculinesubstantiv hankjønn
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra lavtysk; jamfør anståto be fitting (only in fixed expressions)
from Low German; compare anståto be fitting (only in fixed expressions)
Senses and Example SentencesBetydning og bruk
-
verdig holdning, framtreden
a dignified bearing, deportment
- føre seg med anstand
to carry oneself with dignity
-
(eldre) person som passer på at andre (yngre) oppfører seg anstendig;
forkle (I, 2)a chaperone
an (older) person who sees to it that others (younger ones) behave decently;
a chaperoneforkle (I, 2)
- være med som anstand
to come along as a chaperone