ansikt

noun neutersubstantiv intetkjønn

face

EtymologyOpphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘det en ser på’ from Low German, originally 'what one looks at'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

framside av hode på menneske the front of a person's head
- et rynkete ansikt a wrinkled face
- bli rød i ansiktet to go red in the face
- legge ansiktet i alvorlige folder to assume a solemn expression
- jeg ser det på ansiktet ditt I can see it on your face
person;
jamfør fjes (2)a face a person;
compare fjes (2)a face
- norsk idrett trenger nye ansikter Norwegian sport needs new faces

Set phrasesFaste uttrykk

ansikt til ansikt rett overfor;
konfrontert med directly opposite;
confronted with Eng. phraseface to face

sitte ansikt til ansikt med noen to sit face to face with someone
stå ansikt til ansikt med store vansker to be faced with great difficulties
stille en ansikt til ansikt med noe to bring someone face to face with something

bli lang i ansiktet vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket to show clearly that one is disappointed or very surprised Eng. phraseone's face falls

et slag i ansiktet sterk, uventet krenkelse a severe, unexpected affront Eng. phrasea slap in the face

miste/tape ansikt oppleve (offentlig) skam to suffer (public) humiliation Eng. phraseto lose face

hun er ikke redd for å miste ansikt she is not afraid of losing face
politikeren tapte ansikt i debatten the politician lost face in the debate

opp i ansiktet direkte, uten omsvøp directly, without mincing words Eng. phraseto someone's face

lyve noen opp i ansiktet to lie to someone's face
le noen rett opp i ansiktet to laugh right in someone's face

redde ansikt unngå tap av prestisje to avoid a loss of prestige Eng. phraseto save face

skjære ansikt gjøre grimaser to grimace Eng. phraseto pull faces

vise sitt sanne ansikt vise hvem en egentlig er to show who one really is Eng. phraseto show one's true colours