fyllest
noun masculinesubstantiv hankjønnto pull one's weight, to do one's fair share (in gjøre fyllest for seg) · to be done in full, to be fulfilled (in skje fyllest)
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av lavtysk vulleisten, opprinnelig ‘utrette til fulle’ from Low German vulleisten, originally 'to accomplish in full'Set phrasesFaste uttrykk
gjøre fyllest for seg
gjøre rett og skjell for seg;
fylle plassen sin to do right by others;
to be equal to one's role Eng. phraseto pull one's weight
fylle plassen sin to do right by others;
to be equal to one's role Eng. phraseto pull one's weight
- hun gjør fyllest for sin lønn she earns her pay
skje fyllest
skje fullt ut;
oppfylles to happen in full;
to be fulfilled
oppfylles to happen in full;
to be fulfilled
- rettferdighet skal skje fyllest justice shall be done