Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

fyllest

noun masculinesubstantiv hankjønn

to pull one's weight, to do one's fair share (in gjøre fyllest for seg) · to be done in full, to be fulfilled (in skje fyllest)

EtymologyOpphav

av lavtysk vulleisten, opprinnelig ‘utrette til fulle’ from Low German vulleisten, originally 'to accomplish in full'

Set phrasesFaste uttrykk

gjøre fyllest for seg gjøre rett og skjell for seg;
fylle plassen sin
to do right by others;
to be equal to one's role
Eng. phraseto pull one's weight
  • hun gjør fyllest for sin lønn she earns her pay
skje fyllest skje fullt ut;
oppfylles
to happen in full;
to be fulfilled
  • rettferdighet skal skje fyllest justice shall be done