Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

forgjenger

noun masculinesubstantiv hankjønn

predecessor

EtymologyOpphav

fra tysk; av for- (I)fore-, pre- og -gjenger-walker from German; from for- (I)fore-, pre- and -gjenger-walker

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

person som var før en i stillingen;
motsatt etterfølgersuccessor · follower, disciple
person who held the position before someone else;
the opposite of a successoretterfølger
  • hun takket sin forgjenger she thanked her predecessor