adel

noun masculinesubstantiv hankjønn

EtymologyOpphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘(høybåren) ætt’; beslektet med norrønt aðal ‘egenskap’ og odel from Low German, originally '(high-born) lineage'; related to Old Norse aðal 'quality' and odel 'allodial right'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

særlig om eldre eller utenlandske forhold: (personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter especially of earlier times or of other countries: (people of) the highest class in society, holding hereditary privileges
- kongen og adelen the king and the nobility
- den franske adelen the French nobility
- være av gammel adel to be of ancient noble stock
adelskap (1)noble rank noble rankadelskap (1)
i overført betydning: gjev, opphøyd egenskap eller karakter;
høysinnmagnanimity figuratively: a fine, elevated quality or character;
magnanimityhøysinn
- sinnets adel nobility of mind