Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 2 more entries for fange2 artikler til for fange

fange homograph 1

noun masculinesubstantiv hankjønn

prisoner · captive · inmate

EtymologyOpphav

sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange (III)to catch · to capture late Old Norse fangi, from Low German; related to fange (III)to catch · to capture

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. person som er tatt av fienden, særlig i krig og konflikt a person taken by the enemy, especially in war and conflict
    • bli tatt til fange to be taken prisoner
    • forholdene var verst for de jødiske fangene i leiren conditions were worst for the Jewish prisoners in the camp
  2. fengslet person;
    innsattan inmate     an imprisoned person;
    an inmateinnsatt
    • når fangene skal ut i frihet, er faren ofte stor for nye lovbrudd when prisoners are released, the risk of further offences is often high
    • landet har mange politiske fanger the country has many political prisoners
  3. i overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger figuratively: a person, group or the like who cannot free themselves from certain ideas or opinions
    • være en fange av sine fordommer to be a prisoner of one's prejudices