epoke
noun masculinesubstantiv hankjønnan epoch, an era, an age
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra fransk from FrenchSenses and Example SentencesBetydning og bruk
viktig eller særpreget periode (1)period;
tidsalderage, era, epoch, æraera important or distinctive periodperiode (1);
agetidsalder, eraæra
tidsalderage, era, epoch, æraera important or distinctive periodperiode (1);
agetidsalder, eraæra
- en epoke er slutt an epoch has come to an end
- være på vei inn i en ny epoke to be entering a new epoch
- en bestemt epoke i norsk historie a particular epoch in Norwegian history