Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

eksistens

noun masculinesubstantiv hankjønn

existence · a way of life · a character

EtymologyOpphav

av latin existentia from Latin existentia

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. det å finnes eller være til;
    jamfør eksistere (1)to exist
    the fact of being or existing;
    compare eksistere (1)to exist
    • en viktig forutsetning for eksistensen av alt organisk liv an essential precondition for the existence of all organic life
    • vurdere bedriftens framtidige eksistens to consider the company's future existence
  2. tilværelseexistence · life, livsvilkårliving conditions existence; lifetilværelse, living conditionslivsvilkår
    • kjempe for eksistensen to fight for one's existence
    • sikre seg en trygg eksistens to secure a safe existence for oneself
    • en eksistens i frihet og fellesskap med andre an existence in freedom and community with others
  3. særlig i flertall: person av en viss type especially in the plural: a person of a certain type
    • en gjeng slitne eksistenser a bunch of worn-out characters
    • de hjemløse eksistensene the homeless individuals