disippel

noun masculinesubstantiv hankjønn

a disciple, a follower

av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’ from Latin discipulus ‘pupil, companion’

tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære follower of someone who preaches a new religious teaching
- Jesus og de tolv disiplene Jesus and the twelve disciples
- en Jesu disippel a disciple of Jesus
person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne person who takes another as a model and is strongly influenced by them
- være en disippel av Rembrandt to be a disciple of Rembrandt
- skitreneren og hennes disipler the ski coach and her disciples