dirigere

verbverb

to direct, to steer · to be in command of, to run · to conduct

EtymologyOpphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (II)a prefix marking separation or opposition from Latin dirigere, from di- and regere ‘to direct, to steer’; compare di- (II)a prefix marking separation or opposition

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

lede eller sende i en bestemt retning to direct or send in a particular direction
- dirigere trafikken to direct the traffic
- dirigere menneskemassene ut av byen to steer the crowds out of the city
kommandere over;
bestemme, styre to be in command of;
to decide, to direct
- bli dirigert ovenfra to be directed from above
- la seg dirigere av andre to let oneself be ordered about by others
- det er han som dirigerer alt der i huset he is the one who runs everything in that house
lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;
lede framføringen av et musikkverk to lead a choir or orchestra in performing a piece of music;
to direct the performance of a piece of music
- dirigere orkesteret to conduct the orchestra
- komponisten dirigerte sitt eget verk the composer conducted his own work